Tanker etter min måned med temaet "selvstolthet"

Jeg tenkte å skrive en blogg om resultatet av mitt prosjekt i mai måned. 

Her kan du lese bloggen om "prosjektet"

Jeg vil skrive noen ord om hvordan det har påvirket meg. 

Og jeg begynner med:

Hjertesenteret. Det var her jeg kjente på denne etter hvert ganske deilige følelsen av selvstolthet.

Det er et sted mellom himmel og jord. 

I din egen kropp. 

Jeg veksler mellom å si hjertechakra og hjertesenter, men jeg føler hjertesenter omfatter mer enn bare selve energisenteret som et chakra utgjør. Det er et rom for alt du er! Det er møtestedet for alle versjoner av deg. Det er møtestedet for energiene både fra det fysiske og det ikke-fysiske. Det er portalen til Universet. Der, midt i brystet ditt, har du nøkkelen til døren som setter deg i kontakt med alt som er.

Lar deg kjenne at du er alt. 

Samtidig er du nå et lite menneske som lever et blaff av et liv med mange opplevelser, gode og dårlige. Du kom fra et sted av ubetinget kjærlighet og ble kastet inn i en verden av polaritet. Hvor du har opplevelsen av å mangle denne kjærligheten du innerst inne vet er din føderett, men som for mange likevel føles uoppnåelig. 

Vi blir født med hukommelsestap, vi husker ikke hvordan vi får kontakt med denne opphøyde tilstanden. Vi tror vi må søke den utenfor oss selv, og starter så en lang jakt etter å få anerkjennelse, bli sett, elsket og funnet god nok hos andre. 

Forrige måned hadde jeg en liten øvelse for meg selv hvor alt jeg postet på min instagram handlet om selvstolthet. Det å kjenne på skikkelig stolthet og validere seg selv det gjør noe med deg! Det gjør at du kan forbli i den godfølelsen også når du er alene, også når du ikke har tilgang til internett for å sjekke hvor mange likes du har fått. 

Følelser varer bare i max 90 sekunder, hvis du for eksempel er sint hele dagen så er det fordi du minner deg selv på å være det. Vi har en tendens til å surre oss inn i negative tanker, og noen ganger så trengs det et innspill utenfra for å bryte mønsteret. Vi trenger absolutt hverandre. Men hva om du begynner å bli mer bevisst på hva du sier til deg selv? Hva om du, i stedet for å håpe at noen andre skal bekrefte at du har gjort en god jobb, bare bestemmer deg for at du er jo fornøyd med det du har gjort. Du kan bestemme at du er stolt over deg selv.

Og faktisk så er jo denne selvstolheten langt mer ekte og dyp fordi DU vet hva det kostet. På mange måter er det kanskje derfor du går slukøret hjem når ingen la merke til det store steget du tok i dag, fordi de ikke visste hva det kostet deg. Fra utsiden så det lett ut, de vet ikke hva du måtte forsere i deg selv. Og derfor slår jeg et slag for selvstolthet. 

Det å være stolt av seg selv vil styrke egenkjærligheten, fordi du får øvd deg på å validere den du er selv fremfor å vente på at noen andre skal gi deg dette. 

Når det er sagt så er ikke egenkjærlighet noe som behøver å være avhengig av dine prestasjoner, egenkjærlighet er et valg. Du kan velge å elske deg selv uavhengig av hva du har å "vise til", men hvis du synes det er vanskelig. Test ut selvstolthet.

Når du selv skaper stoltheten i deg, så skaper du samtidig takknemlighet og du skaper en følelse av egenkjærlighet. Du tenner ditt indre lys. Denne følelsen kan du reaktivere hvert minutt om du vil, du må ikke vente på at andre skal aktivere den i deg. Hva med å la dagen din, din neste måned, være med denne følelsen som overvekt i deg selv. Hva vil skje?

Mange tenker at man må være perfekt for å kunne elske seg selv, må fikse alle “feil og mangler”, jobbe seg gjennom alle skygger. Det er en misforståelse. Egenkjærligheten er betingelsesløs. Den spør ikke om du er god nok og feilfri. Du kan ha deler av deg du virkelig ikke “tåler trynet på”, men du kan fremdeles velge å elske deg selv. 

Dette er mye lettere av en eller annen grunn når vi skal rette den kjærligheten mot andre, selv om det kan være litt krevende noen ganger der også. Det kan være sider av en person du virkelig ikke liker (observer dette utenfra, dette er gjerne noe vi underbevisst også misliker i oss selv), men vi klarer likevel å kjenne kjærlighet for den personen. Vi aksepterer at de ikke er perfekte, og elsker dem likevel. 

Det er snodig det som står i bibelen, tro om det er litt feil oversatt? “Elsk din neste som deg selv”, når vi følger det så er det jo ikke rart det er krig i verden. For vi er så brutale med oss selv, tråkker oss selv ned i søla og straffer hver eneste feil som er å finne i oss selv. Det er jo enklere å elske noen andre. Så la oss oversette det til “elsk deg selv slik du elsker andre”, eller er det aksepter deg selv slik du aksepterer andre? Du kan elske deg selv og i den energien være din egen observatør og veileder som ser de tingene som kan jobbes med med sånn at du kan få det enda bedre i relasjoner, hverdagen og føle større frihet og glede i livet. 

En type person mange finner det vanskelig å like, vanskelig å elske, det er de som virkelig har omfavnet hele seg og elsker alt de er. 

“Æsj, for en sjøldigger”. 

Høres det kjent ut? Hvorfor trigges så mange av dette? Jo, fordi vi både er opplært til at det “ikke passer seg”, men også fordi vår egen indre stolte side virkelig roper at “sånn vil jo jeg også ha det”, men vi tør ikke på grunn av den første grunnen. Så vi misliker og himler med øynene i stedet. 

Hva er egentlig galt med å være en sjøldigger? 

Og da mener jeg de med åpent hjerte som ikke har behov for å tråkke andre ned. Det er jo ikke en som faktisk elsker seg selv, når de har behov for å tråkke på andre for å føle seg verdig. 

Faktisk opplevde jeg en endring i meg selv der også denne måneden, for noen av "stolthetene" jeg hadde planer om å dele var stoltheter "jeg gjorde ditt og datt på tross av x,y z sine handlinger eller holdninger", jeg hadde noen stoltheter jeg ville dele som samtidig sendte et stikk til andre. Ut over i måneden så kjente jeg at disse tingene kan jeg være stolt at uten å nevne noen andre, det går helt fint å være stolt uten å validere det ved å si noe om hva andre gjør feil. 

Jeg innså at også jeg hadde en såret del som hadde lyst til å hevde meg selv ved å såre andre (selv om de ikke nødvendigvis hadde sett disse innleggene på instagram), men underveis i prosjektet så merket jeg at de sårene grodde, det ble en healende prosess på mange vis. 

 Når vi klarer å åpne hjertet vårt, både for oss selv og andre, så skjer det en transformasjon. Døren er åpnet til hjertesenteret. Og hjertesenteret er stedet hvor magien skjer. 

Med et åpent hjerte som du kan hvile din bevissthet i så får du kontakt med din indre stemme, du får kontakt med din intuisjon og din kropps intelligens. Det er gjennom hjertet vi kan gi healing både til oss selv og andre. Det er i hjertet du finner den indre visdommen som gir deg tillit og trygghet i livet. 

Hjertet er så mye mer enn et senter for omsorg og kjærlighet. Det er portalen som knytter himmel og jord sammen, det ikke-fysiske og fysiske som vi pleier å beskrive det med. Hjertet har et mye sterkere elektromagnetisk felt enn hjernen i hodet vårt. Det er dette feltet du påvirker omgivelsene dine med.

Forsøk deg på en selvstolthetsmåned, det har låst opp et helt annet nivå i mitt hjertesenter. 

Og herfra kan jeg manifestere mitt drømmeliv!

Meld deg gjerne på mitt nyhetsbrev, få tips når ny blogg er ute, og mye annet som kan inspirere deg til frydefull fremgang og en enklere hverdag!