Stolthet som forløsende verktøy

Jeg smaker på en fortrengt følelse om dagen. Nemlig stolthet.

Kan det å virkelig FØLE stolthet på en høyfrekvent måte være mitt neste steg i min utvikling? Er det å tillate stolthet et verktøy som fortjener en plass i det spirituelle skapet?

Hva er jeg stolt av? Kjenner jeg på stolthet? Det har jeg fundert på en del i det siste. 

Det startet med et spørsmål fra en venninne; “Men kjenner du på stolthet over alt du har fått til? Hvordan ville energien din, utstrålingen din vært hvis du var mer stolt?”

Jeg ble faktisk litt tom for ord, litt usikker, grusom følelse for en som meg. Jeg setter jo min stolthet i å alltid ha rett, alltid ha et svar. Og det er også grunnen til at jeg unngår å gå inn i stolhet. Det er en skyggefølelse, det er ikke lov. Være den som vet best? Den som får til noe, en som lykkes. 

Det er jo fy fy, eller?

Jeg begynte prosessen med å omfavne det å være eksperten som med en oppmerksomhetskrevende stemme fort kan dominere en samtale eller en gruppe når jeg lærte om mitt human design. Jeg er profil ⅓, og 1-ere er rett og slett eksperter som andre henvender seg til. Sammen med at min bevisste sol er i gate 20, the gate of Karisma så er det rett og slett sånn jeg er laget. Jeg skal “ta rommet”, jeg skal være den andre lytter storøyd til. Jeg har bare hatt feil publikum, og vært litt ivrig på å respondere selv når andre ikke bevisst spør om min hjelp. Sensitiv som jeg er så begynte jeg å se på denne store delen av meg som en negativ greie som andre reagerte negativt på. Det å kunne mye, kanskje overkjøre litt i min iver for å hjelpe, det ble en skyggeside. 

Dette har løsnet veldig når jeg begynte å jobbe med det jeg gjør nå, nå er jo jobben min å dele av min ekspertise, alt jeg kan og vet nesten uten å vite hvorfor jeg vet det. Jeg har omfavnet å være en som har så sterk stemme at jeg “tar rommet”, men jeg har ikke våget å kjenne på stoltheten over at jeg nå er meg selv 100 %. Og da mener jeg kjenne, for joda, jeg har vært stolt som en handling. Klappet meg selv på skulderen, men ikke kjent på det. Stolthet over meg selv…

Føler du det er lov? Å være stolt? Har du kjent på sterk stolthet når noen du har kjær får til noe? Så stolt at du blir helt varm i brystet og tårene presser på?

Helt ærlig. Har du tillatt deg selv å kjenne på det samme for deg selv? For noe du har oppnådd? Har du rørt deg selv til tårer? Det har ikke jeg. Og jeg kjente da jeg gikk inn i spørsmålet fra venninnen min, at jeg ble emosjonell når jeg begynte å kjenne etter. Begynte å tenke litt tilbake på alt jeg faktisk har fått til! Jeg har begravd mye av det, og blir litt flau når jeg får skryt fra andre også. 

 Det å sole seg i glansen av andres beundring, og enda verre, EGEN beundring. Er det lov da? Hvis man sjekker janteloven så tipper jeg det absolutt er fy fy! 

Det blir en skyggefølelse, negativt. Det blir til og med brukt som et negativt uttrykk: “Er du stolt av deg selv nå eller?” som jo egentlig betyr: “Jeg syns du burde skamme deg”. 

 Og det tror jeg mange av oss gjør. Kjenner vi et snev av stolthet så går vi inn i skam med en gang. Man kan da ikke være stolt av seg selv? 

Jo, så klart du kan. Det er jo en veldig sterk egenkjærlighetsfølelse! Det er å tillate deg selv å sette verdien på den du er og det du gjør selv! Bare du vet hva det kostet, hvorfor går du rundt og venter på at noen andre skal verdsette det like høyt som du egentlig synes det er verdt? 

Stolthet er noe jeg må øve på. En følelse jeg må vaske, lyse opp for meg selv!

Derfor skal jeg i mai ha ekstra fokus på dette, følg med på instagram for å se hva jeg er stolt av. Og samtidig får du bonusen av å bli bedre kjent med meg og mitt liv. Jeg gruer meg litt, men det vil være en utrolig fin øvelse tror jeg.  En del av øvelsen er å ikke forklare hvorfor jeg er stolt. Jeg validerer meg selv, jeg må ikke argumentere for at det er lov å være stolt

Stolthet er egenkjærlighet i praksis. Det er å legge enda mer glede og kjærlighet i den stusselige “klappe seg selv på skulderen”. Jeg tenker at det også er en omprogrammering til hjernen, når du er i stolhet så vil hjernen gi deg mer å være stolt av, gi motivasjon og kraft til å gjøre mer som gir mestringsfølelse. 

 Stolthet behøver ikke være hovmod. Stolthet er ikke noe å skamme seg over. Det er å sette pris på deg selv, heie på deg selv og møte livet med åpent hjerte og gode deilige følelser om deg selv.

Stolthet blir negativt når det kommer i sammenligning med andre. Kunsten er å kun sammenligne med den DU var i går. Kjenn på stoltheten over at du har gjort noe du ikke turte i går, kanskje du gjorde det mens du var redd? Vær stolt for at du gjorde det, ikke fordi andre ikke har fått til det samme enda. 

Hva er du stolt over? Jeg vil gjerne høre. Du finner kontaktinfo på hjemmesiden, eller send meg en DM på instagram: @detspirituelleskapet.no