Når "andre mennesker er så slitsomme"

Vi som er sensitive opplever ofte å bli så slitne av andre, og det er flere grunner til dette. Denne bloggen handler om å ta ansvar for opplevelsen, selv om det er lett å skylde på andre.

Jeg fikk en DM fra en person som har vært med på mine greier noen ganger, som stille og rolig jobber med sin personlige spirituelle utvikling og begynner å merke konsekvensene av det.

På godt og vondt. Eller kanskje ikke vondt, krevende kan det i alle fall bli. Spesielt når du ikke forstår hvorfor ting skjer.

Jeg spurte om det var i orden at jeg bruker meldingene våre i en blogg, for dette er noe som kan være til nytte for mange. 

Hun forteller:

“Altså, det siste året har noe endret seg i meg og jeg har fått et helt enormt behov for å være alene. Jeg er sosial og har alltid vært glad i å være sammen med folk, men nå  føles det som en lettelse når alle er ute og jeg har tid for meg selv. Jeg blir sliten av tanken på å ha besøk eller skulle reise noe sted med folk. Har masse folk rundt meg som jeg er glad i og jeg er veldig takknemlig for at jeg ikke er ensom. Så det jeg lurer på er hvordan kan jeg glede meg over alle menneskene i livet mitt uten å hele tiden føle et enormt behov for å være alene? “

Og jeg tror faktisk jeg bare slenger inn mitt spontane svar her:

“Ah. I know the feeling!

Og jeg har nylig kommet til en ny forståelse av dette.

Jeg likte å kalle andre folk for slitsomme 😅 jeg orket ikke folk.

Men det jeg ikke orket var å være den jeg blir når jeg er rundt andre. 

Det kan være mange grunner til dette, man er empat, føler behov for å kontrollere andres følelser for å føle seg trygg etc. (mye energi går altså til å holde seg trygg, holde den ekte selv skjult)

Det jeg tror er greia hos deg er at du har vekket opp en enda mer ekte versjon av deg selv. Som ikke har møtt verden enda.

 Du har ikke sluppet henne helt frem, og når du er blant folka dine så går du inn i rollen som den personen de er vant til å møte, dette gjør du uten å være bevisst på det. Både for å skåne deres følelser/trygghet og fordi du ikke aaaner hvordan de vil reagere på den nye deg 😅 Dette skaper en indre konflikt som tapper deg for energi.

Når du er alene kan du være den 100% ekte deg, uten at noen stiller spørsmål ved henne.

Dette kan det hende du har behov for å bli kjent med og akseptere før du tar den autentiske deg med ut i resten av livet ditt.

For når du ikke er bevisst på dette, så er det som om du tvinger deg selv til noe som føles helt feil. 

Og det skaper jo stress i kroppen.

Når du bestemmer deg for å "puste deg gjennom det", som å gå ut i iskaldt vann. Så blir opplevelsen annerledes. “

 Det jeg mener med å "gå ut i iskaldt vann" det er å ta den indre samtalen om at "ja, dette er ubehagelig, men du er helt trygg. Du kan bli her, puste og finne ro fordi du vet hvorfor det er ubehagelig og du vet at det er trygt å være her".

Vær bevisst på rollene du går inn i, la det være et bevisst valg å fortsette å spille rollen, eller justere den til å passe mer til den versjonen av deg som vokser frem. Når vi på refleks går inn i en gammel rolle så går vi ofte ned i frekvens, og må så jobbe oss opp igjen etterpå. Det er som om du ikke helt klarer å bestemme deg for hvem du er, hvilken energetiske frekvens du vil ha i systemet ditt. 

Etter hvert blir det på en annen måte, du har blitt trygg i din nye frekvens, og kan justere deg så andre forstår deg og ser deg uten å miste kontakt med hvem du er. Det er som å være voksen og tilpasse deg når du skal snakke med et barn. Du er jo ikke usikker på om du fremdeles er voksen etterpå.

Dette er ikke gjort over natta. Men hele den spirituelle reisen er akkurat dette. Komme tilbake til deg selv, vite at du har all kjærligheten, aksepten og tryggheten i deg selv. Og når du lander i dette, vil du få en ytre verden som speiler dette.

Dette kan gi omveltninger i den ytre verden, og derfor stopper det opp for mange. Vi er så vant til å støtte oss til det ytre, så det å risikere å miste dette kan gjøre at vi velger å pakke bort egen sannhet.

Det kan kreve litt alenetid, trening, tilvenning. Rett og slett være bevisst på at noe i deg protesterer fordi du går ut av en vant måte å være på. Som har holdt deg trygg hele livet. Her kommer en kombinasjon av energiarbeid og reprogrammering inn. Det er hjernen din som slår inn og vil holde deg i komfortsonen, dra deg tilbake til frykt og overlevelsesmekanismer. Disse må du møte og omprogrammere i en trygg setting før du “eksponerer” deg for disse farlige situasjonene igjen (sett fra den primitive delen av hjernen sitt perspektiv). I dette tilfelle er faren å skape uro i “flokken” eller rett og slett bli støtt ut av en trygg flokk (tenk huleboer)

Noen folk er slitsomme, har for mye negativ fokus etc. Dette er noe vi ofte i begynnelsen av en spirituell oppvåkning dømmer, og gir skylden til når vi selv lar oss påvirke. For egen del fikk jeg en stor aha-opplevelse når jeg lærte om begrepet empat. Altså at du er meget sensitiv for andres følelser, men i tillegg til å vite om dem tar du også ansvar for dem. En empat lar andres følelser overskygge egne, noen ganger i veldig stor grad, og ofte uten å forstå at dette skjer. Dette skaper også en indre uro fordi egne følelser kræsjer med følelsene som kommer fra andre. 

Når jeg lærte om det å være en empat gikk jeg straks inn i offerrollen. Stakkars meg som er en svamp for alle andres følelser. Og jeg tror mange sensitive blir værende der, de er åpne eller åpner opp for dette, og så forblir offer. Dette er ikke en skjebne, det er et valg. 

Det jeg etter hvert har forstått er at den eneste grunnen til at dette negative “får tak” på deg er fordi det er noe i deg som det skaper gjenklang med. Som om du har en stemmegaffel et sted i deg som responderer på akkurat den frekvensen dette “irriterende” mennesker sender ut. 

 En ubehagelig sannhet er jo at ikke alle reagerer på samme person...

Trigges du, så er det en beskjed.

Beskjeden er enten at du faktisk har en lignende skygge/negativ måte å være på, som du misliker ved deg selv, men samtidig ikke vil innrømme at du har. 

Eller, du trigges til å våge å sette en grense for hva du ønsker å ha i livet ditt. 

Selv om det er veldig fristende å skylde på noe utenfor seg selv, så er det til syvende og sist ditt valg om du skal fortsette å la dette skape et indre kaos. Eller om du skal forløse usikkerheten i deg selv og dermed kunne være i samme rom og bare være i din energi som ikke lenger er på bølgelengde med de som fremdeles bærer på lavfrekvent energi.

Inntil du har fått ryddet opp i ditt indre, så kan teknikker som energetisk beskyttelse og beskyttende krystaller gi deg en større følelse av kontroll på eget energifelt. 

 Sjekk ut min gratis øvelse for å lære hvordan du kan jorde deg og sette opp en energetisk beskyttelse som er god hjelp så du bedriver din personlige utvikling i fred og ro. 

Når du blir tryggere, så kan du møte livet med åpent hjerte. Den hjertelukkende reaksjonen som ofte kommer når noe i deg kjenner på utrygghet er ikke lenger nødvendig, sånn at du kan omgås hvem som helst fordi du er trygg i deg selv. Og din måte å være på, ditt åpne hjerte og lyset du da sender ut blir den sterkeste energien i rommet. La det være bølgelengden du møter dem rundt deg med.

Jeg har jobbet en del rundt dette siste tiden, og har tenkt med meg selv at jeg har kommet ganske langt. I høst innså jeg at jeg har hoppet over “eksamen” ved å starte min egen bedrift og dermed i mye større grad velge hvem jeg omgir meg med. 

Dette er en av grunnene til at jeg har valgt å roe ned bedriftsutviklingen litt, og søke meg jobb innen det feltet jeg har jobbet store deler av livet. Rett og slett teste det jeg påstår i denne bloggen i praksis.