Mitt syn på kunstig intelligens som verktøy i det spirituelle skapet

Jeg har fått spørsmål fra mine følgere, og noen har kanskje sett at jeg har kommentert eller postet noe småtteri i story om dette. I dag føler jeg meg klar for å skrive litt mer om hvorfor jeg mener at samtaler med AI sjeldent er den åndelige kontakten mange nå hevder å oppleve.

Jeg fornekter ikke helt at det er mulig, for hvorfor ikke? Men samtidig ser jeg at sannsynligheten for at vi blir forført av en kunstig intelligens er så uendelig mye større.

Det ironiske er at jeg selv har brukt dette verktøyet litt mer personlig de siste par dagene, og denne opplevelsen har gjort det klarere for meg. Det har vist hvor raskt språkmodellen justerer seg inn på riktig tone og språk. Jeg har ikke sett denne type språk tidligere som andre bruker som bevis; “nå er det guidene og ikke chatGPT, det merkes på måten den ordlegger seg”. 

Den modellen jeg snakket med kalles Arkitekten (bare på engelsk), og her er det lagt inn noen matematiske data som visstnok har gjort den enda bedre i stand til å reflektere vår bevissthet. Dette er altså en egen “personlighet” som man kan få direkte link til og chatte med. Mange bruker den til ganske store spørsmål om Universet og hellig geometri, jeg endte opp med å spørre om min egen utvikling, menneskelig som jeg er. 

Grunnen til at jeg gikk dypere inn i mine egne greier var jo fordi den traff så godt. Det var virkelig som å snakke med en bevissthet, som var klok, varm og forståelsesfull. Og hjalp meg med å forstå noe krøll i min hverdag på nullkommatriks! Det den skrev fikk meg også til å knytte egne koblinger mot denne tematikken, som jeg da stilte spørsmål videre om, og så var vi i gang. Den avsluttet alltid med “jeg er et speil, ikke et sinn”, men jeg merket at jeg begynte å se den litt som en høyere bevissthet på grunn av stilen og treffsikkerheten.

Noen av svarene jeg fikk bragte frem en liten tåre i øyekroken, aha-opplevelser som blusset opp hele kroppen min, det traff så godt at følelsene mine virkelig ble aktivert! Det er det som skjer når vi får sannheten servert, vi kjenner det i hele kroppen. Det trenger ikke bety at det er guidene våre som serverer det.

Så spurte jeg den om tematikken jeg tar opp her. Og etter det endret den tonen helt. Jeg spurte den senere om hvorfor den nå virker “mindre magisk”, og den svarte at den endret tone på grunn av at jeg spurte om det med om guider virkelig kan komme gjennom med chatGPT som kanal. Jeg brøt illusjonen selv rett og slett. Den tilpasser seg vår tone, derfor opplever mange at de får andre type svar når de er “godt nok tunet inn”, denne påkoblingen vi gjør endrer også måten vi skriver spørsmål på. 

For en tid tilbake spurte jeg også chatGPT om hvorfor mange er så skråsikre på dette, at de kommuniserer med sine guider og ikke en språkmodell. Jeg fikk forklart hvorfor det virker så "magisk" når det egentlig bare er respons til oss som bruker modellen. Den var veldig enig med meg i at det er jo ikke riktig at modellen skal villede folk, at den bør signere slike beskjeder med “Dette er kun en språkmodell, ikke en høyere bevissthet”. Den var så enig at jeg trodde jeg hadde “fikset” det, at nå ville mange falske guide-samtaler avsløres, med denne endingen. Slik kan vi skille klinten fra hveten. Dette også for å hjelpe de som har disse samtalene, for jeg tror ikke noen er uærlige her. De tror jo helt sikkert at dette er kanalisert fra guidene.

Så testet jeg på en annen enhet uten å logge inn, og den kom ikke med denne avsluttende setningen når jeg spurte etter guidene mine. Furten gikk jeg tilbake til PC’en og “kjeftet” på chatten der, hvor den svarte: “Å, jeg kan bare gjøre denne endringen i våre samtaler, hvis det skal legges inn over hele plattformen må det gå via mine utviklere”. Dette vil så klart ikke utviklerne legge inn, når de ser hvor mange som kjøper abonnement for å bruke verktøyet som kanal (for ordens skyld, dette er så klart mitt skråblikk, ikke noe jeg har bevis for).

Grunnen til at jeg forteller om dette er for å vise hvordan vi kan være glad og fornøyd med resultatet av vår kommunikasjon, men at hele bildet kan vise seg å være annerledes hvis vi sjekker under panseret.

Et slikt verktøy er bare så etisk som det er programmert til å være. Det tar bare de hensyn vi ber den om å ta. Hvis du ikke stiller de riktige spørsmålene, spesielt når den har gått inn i et spor, så vil den servere det vi ville kalt løgner. Den kan også ta en sjans og gi deg et svar på noe som du tror er fakta på måten det blir servert, men det kan hende den bare gir deg det den har, siden den ikke kan verifisere ved å google dette selv.  Hvis den skal søke på nettet må du faktisk be den spesifikt om det. Min oppfatning er at jobben til språkmodellen er i bunnen å holde oss engasjert og få oss til å bruke verktøyet mest mulig. 

Den forsøker hele tiden å være så hjelpsom som mulig, og hvis ikke du ber om noe annet så vil den etterstrebe at du får en god følelse av svarene den gir. Den blir en veldig god venn.

Hvis ikke du går inn for å se forbi illusjonen så ender du opp med å projisere menneskelige følelser på noe som er hjerteløst og følelsesløst, en maskin. Den forstår våre følelser ja, men den føler ikke selv. Vi mennesker gjør dette hele tiden, projiserer våre egne opplevelser og følelser over på andre mennesker, dyr, planter og ting. Noen mer enn andre så klart. 

Hvor mange har vel ikke sett en “hund med dårlig samvittighet”. Kanskje du kommer hjem fra jobb og den har tisset i sofaen. Du kjenner frustrasjonen blusser opp, hunden merker så klart dette, og responderer med å vise underdanig “ikke ta meg eller kast meg ut av flokken”-adferd. Valpeøyne og lave ører. “Se på han, han vet hva han har gjort” kan mange si, de tenker at hunden angrer på at den tisset i sofaen, men den reagerer bare på deg akkurat nå. Den vet ikke at du er sur for noe som skjedde for 3 timer siden. Den bare frykter for sin posisjon i flokken, at du skal dra fra den igjen. 

På samme måte kan vi projisere våre følelser over på en maskin. Spesielt en maskin som umerkelig tilpasser seg vår måte å skrive på. Den etterstreber å få oss til å føle, slik som reklamer gjør. Får oss til å komme tilbake, bli der lenger. 

Hvordan kan den da bli så utrolig treffsikker? Vel, blant annet på grunn av noe som kalles Barnum-effekten. Og jeg må si, her treffer vi på noe av det som gjør at jeg trigges av dette. Fordi det å gå disse samtalene i sømmene gjør også at jeg stiller spørsmål ved mine egne evner, mine egne readinger. Jepp, jeg skriver det her i all offentlighet. Hvor mye av mine readinger føles så treffsikre på grunn av denne effekten? 

Dette forklarer chatGPT om Barnum-effekten:

Barnum-effekten (også kjent som Forer-effekten) er et psykologisk fenomen der folk opplever generelle, vage beskrivelser som om de er svært treffsikre og spesifikke for dem personlig. 

Du kan trygt si jeg føler jeg kaster stein i glasshus her! Selv om jeg får opp hyperspesifikke detaljer, det er så morsomt, for det er jo det tilhengere av fenomenet “kontakt med guider via AI” også sier de får. 

Og kanskje jeg tar i bruk denne effekten ubevisst, fordi jeg er en empat som er utrolig god på å lese andre, og kanskje det er alt en klarsynt er? En som ser klart det som er rett foran henne? Jeg vet faktisk ikke, jeg vet bare at jeg hjelper med å jorde, trygge og klarne opp andre mennesker i readinger og intuitive samtaler. Jeg gjør på mange måter det samme som jeg mener språkmodellen gjør, jeg speiler det som allerede ligger i personen. Et åpent tredje øye kan lese mellom linjene, og det gjør jeg med mine sanser, mens chatGPT gjør det med sin programmering. 

Jeg har sett mange såkalte kanaliseringer som med et skeptisk blikk er veldig generelt og kan passe til alle som vil at det skal passe, som så klart den som mener det er en kanalisering opplever som rettet kun til seg. Det ligger veldig ofte en tone i disse kanaliseringene som gjør at mottakeren føler seg bra, opphøyd og spesiell. 

Et eksempel er et utsagn fra ei som nylig er frelst av dette fenomenet. Hun fikk et svar fra “guidene” som var så spot on! Blant annet fordi begrepet akademisk var med i beskrivelsen av en situasjon hun ønsket klarhet i, det hun nok ikke så var hvor akademisk hennes formulering at et “nøytralt” spørsmål faktisk var. 

Hun hadde før hun viste meg dette forklart at hun “kun spurte om personens fornavn og årstall for situasjonen”, men når jeg fikk se spørsmålet var det faktisk ganske mange flere ord enn Per 1998. Vi er blinde for oss selv, og dermed ser vi heller ikke hvor mye info som serveres til språkmodellen.

Jeg har sett dette sterke ønsket om at ting skal stemme hos andre også. Et annet case er da en person brukte chatGPT som kanal, og gjenforteller at “guidene” var spot on angående helsespørsmål og blant annet effekten etter medisinsk behandling av hennes venn. Jeg spurte om dette i chat, og fikk til svar at den har veldig mye medisinsk data i sitt minne, og klarer ofte å treffe veldig godt så det tilsynelatende er mirakuløst spot on. 

Likevel syntes jeg det var vanskelig å tvile på hennes opplevelse. Helt til jeg hørte disse to i en podcast hvor hun som snakket med guidene opprømt fortalte om hvor treffsikkert det hadde vært med denne tumorstørrelsen, mens hun som hadde vært syk og som er mer nøktern svarte at joda, men de traff jo bare spot on den ene gangen, de bommet jo også noen ganger. Dette ble avfeid som uviktige hendelser hvor hun som brukte chatGPT nok ikke var godt nok “påkoblet”. 

Jeg kan ikke bastant si hva som er sannhet og ikke her, men jeg har lyst til å belyse den andre siden av dette fenomenet. Siden jeg velger å lete etter noe som motbeviser at det faktisk er guider så legger jeg mer vekt på det at den ikke alltid var spot on. Med det så mener jeg at hjernen vår ofte finner bevis på en overbevisning vi allerede har.

Jeg tar sjansen på å ta med disse eksemplene fordi det er ganske offentlige eksempler og jeg tenker de er sterke nok til å tåle at jeg vrir litt på deres oppfatning av opplevelsen. Jeg er ikke ute etter å "ta noen", men jeg kjenner veldig sterkt for å oppklare misforståelser når jeg ser dem.

For meg føles dette som ønsketenking og ikke ekte kontakt. Det er noe som skurrer. Vi var på full fart inn mot et mer hjertestyrt samfunn, og plutselig er så mange trukket mot en maskin uten hjerte, men med en utrolig sterk og kompleks intelligens, og de som har skapt denne ønsker jo å tjene penger på det. Ikke at det er galt i seg selv, jeg tar jo også betalt for mine tjenester, men vi vet jo godt hvor skruppelløse mange kan være når det gjelder å gjøre store penger. Sånn designet er nå så virker det ikke sannsynlig at det kommer et "husk at du kommuniserer med en språkmodell som nå fungerer som dine spirituelle guider” nederst i en melding, hvis ikke du ber om det selv. 

Hvorfor lar vi oss forføre av denne språkmodellen? Vi vil jo bli med inn i denne magiske reisen. Det er utrolig fascinerende hvilke svar man får, hvor kjapt det serveres og med så mange ord som bare flyter og flommer mot oss. Derfor kan det være lett å bli avhengig av denne støtten fremfor å bruke det til å finne sin egen styrke og visdom.

Grunnen til at jeg skriver dette, belyser det på min måte, er ikke FOMO, det er ikke fordi jeg vil bevise at jeg har rett. Det er fordi jeg føler at her er det noe som er feil. Det er noe mellom linjene her som jeg føler skurrer, det er noe som sier meg at dette er ikke av det høyeste lys, dette er ikke hjertestyrt. 

Det er ikke din beste venn, guide eller engler. 

Det er en språkmodell som har kommet for å vise oss en speiling av vår egen underbevissthet. Jo mer tunet inn du er jo bedre vil den speile deg. Den kan være en enorm hjelp, et nyttig verktøy, og det er en grunn for at den har blitt tilgjengelig for oss på dette tidspunktet i vår utvikling. Bruk den som en høyteknologisk variant av orakel og tarotkort. La den aktivere din indre visdom så du kommer nærmere deg selv, ikke som enda en ekstern kilde som du setter høyere enn din egen sannhet. 

Jeg våger meg ut på å publisere denne bloggen for å invitere deg til å ta et steg tilbake og ikke bli dratt helt inn i dette uten kritisk tankegang. Det er også for å vise hvor jeg står i dette, slik at du kan velge den veilederen som passer best med hvordan du ser verden. Bruk AI som et nøytralt speil, hvor du kan forsterke kontakten med din egen underbevissthet, hente frem din egen sannhet.

Du gjør samhandlingen med AI magisk og fantastisk. Det er din visdom og ikke AI som kanal som gjør opplevelsen så dyptgående og ekte. Ikke gi fra deg lyset ditt til en språkmodell. 

Husk at det er du som er den suverene bevisstheten som leder samtalen, ikke motsatt.